"Fahrenheit 9/11"

Onsdag 26.september så vi filmen "Fahrenheit 9.11", og vi skulle drøfte noe innenfor handlingen som gjorde inntrykk på oss. Filmen omhandler terrorangrepet 11.september, og angrepet på krigen i Irak.

I filmen møter vi en mor som har mistet sønnen sin i krigen. Vi mener han var et uskyldig offer, siden han gikk til krigen ufrivillig. Han døde i en helikopterstyrt med 5 andre medsoldater. Dette var en forferdelig opplevelse for resten av familien som satt hjemme, hjelpesløse og forlatte. Moren mener Bush er skyld i sønnens død, hvordan sende ut en ufrivillig soldat for å tjene landet? Hun mener han er en terrorist og burde aldri blitt gjenvalgt til president. Moren føler seg utesett, hun føler myndighetene ikke forstår henne og ikke får medfølelse for sønnens død. Tross alt var det de som sendte han til Irak. For myndighetene var det bare en hvilken som helst soldat som døde, situasjonen er utenkelig for dem. Dette får vi et gått bilde av når Michael Moore prøver å verve myndighetenes nærmeste familie til Irak krigen.

Intervjuet med moren gjorde strekt inntrykk på oss. Vi fikk medlidenheten med henne og forstod fortvilelsen hennes, savnet og sinnet. Å leve i et samfunn, der øverste makthavende er i mot dine prinsipper som å føre en krig som ikke fører noen vei, må være svært fortvilende. Hvordan kan de mene at uten krig stopper verdenssamfunnet? Hvor er det menneskelige i dette utsagnet!?. Myndighetene er egostiske og ovfrer alt for å vinne, mens nære familier av soldater som er sendt ut, sitter hjemme med daglig frykt om et tegn på liv eller død. For oss virker det som at de fattigste og mest uskyldige i samfunnet må også lide mest. Vi lever i en urettferdig verden. Krigen fører ikke til noe mer en elendighet og frykt. Soldater dør, familier sørger og myndighetene kjemper fortsatt.